«Du må gjøre deg ferdig med fortiden, Mad, dersom du skal komme deg videre,» sier hun til sitt eget speilbilde, mens tårene triller som duggdråper ned vinterbleke kinn.  

«Du kan ikke gå baklengs inn i fremtiden med sekken full av uferdige tanker». 

Nederlagene er der, som mørke, truende skygger og jager henne om kvelden når hun er alene og finner roen til å tenke.  

«Forsøk heller å bruke de vonde følelsene til å bli sterkere, ikke svakere. Voks ikke gjør deg mindre» 

Hun tørker vekk tårene med håndflaten og stirrer avventende inn i speilet som om personen hun ser på ikke er henne, men en som vil åpne munnen å gi henne de svarene hun leter etter. Gi henne en hjelpende hånd som kan dra henne videre. 

Hun ler plutselig, uten skygge av smil i øynene, ler hun.

  «Taper – du er en taper slik du holder på nå, plager deg selv med fortiden» 

«Du kommer deg ikke videre om du ikke lærer deg hvordan du skal takle nederlagene og overkommer begrensingene andre har hatt til deg. Du kommer deg ikke videre før da. Det er kun du, Mad, kun du som kan gjøre noe med det» 

«Klarer du å seire over deg selv ved å oppnå det du drømmer om. Det du bestemmer deg for, vinner du, Mad – da vinner du over deg selv og kan møte fremtiden med blanke, skinnende ark» 

«Vinn, ikke tap. Vinn over deg selv, Mad, vinn…»

Bloggurat Ratix.no Rating

Tips oss hvis dette innlegget er upassende