Tiden har stanset og jeg holder pusten

Kvalmen skyller gjennom kroppen

Som en evigvarende storm bølger den seg gjennom sjela

Presser seg forbi alle hindringer og flyter med blodet

Formerer seg istedenfor å forsvinne

Trenger seg videre

på jakt etter en forløsning men den finner ikke veien frem

Legger seg som en klump i dypet av magen

Forblir der helt til stillheten brytes

og jeg igjen kan trekke pusten – blåse den vekk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende