Jeg trekkes mot deg, stranger.

Forsøker å skyve deg vekk

fra drømmene om natta

fra tankene om dagen

 

Du leser noe i blikket mitt, stranger

Jeg leser noe i ditt

Likevel må jeg vende om å gå

for tiden her, nå,

er ikke vår

 

Du lukker deg, stranger

Vil ikke gi meg plass.

Likevel opptar jeg én av tankene dine,

den som trenger seg inn når du lukker øynene

og venter på at søvnen skal nå deg

 

Hva tenker du på, stranger?

At det finnes en tid, et sted –  

hvor vi får en sjanse til å føle,

og være nære?

 

Det kommer en tid, stranger…

…den tiden er bare ikke nå.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende