Du så på meg

Holdt blikket mitt

Nyanser av blått smeltet sammen til ny farge

 

Jeg kjente det

Åh, som jeg kjente det

Hjertet slo hardt. Hardere

En symfoni av slagverk

Ukontrollert

 

Jeg kjente det

Åh, som jeg kjente det

Varmen i kinnene

Blodet som strømmet og la naturens makeup i vinterbleke kinn

 

Jeg dro til meg blikket

Brøt øyeblikket – for det var det, var det ikke?

Et øyeblikk?

  

Jeg følte deg

Jeg følte oss

 

Deg og meg

Menneskene rundt var bare skygger

Replikkløse statister hvor scenen var elektrisk

Ioner, atomer danset ukontrollert

 

Igjen løftet jeg blikket

Møtte deg

Du så meg

Det pulserte. Hard. Hardere

En symfoni av slagverk 

Der. Da. I øyeblikket

Smeltet vi sammen

 

Vi er symfonien.

Vi er slagverket.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende