Leser du meg, spør jeg?
Jeg får ikke noe svar, bare stillhet.
Gjør du?
Fremdeles ikke noe svar, og jeg merker at stillheten stresser meg. Det gjør meg forlegen og er redd jeg har ødelagt noe. Jeg vet ikke hva jeg har ødelagt, bare noe.

Jeg skjenker Cava i glasset og reiser meg fra sofaen for å legge en vedkubbe inn i ovnen. Det er varmt i stua men likevel fryser jeg. Jeg forter meg tilbake til sofaen og kryper godt under pleddet. Den kalde vinen gir frysninger langt der inne og sprer seg gradvis utover til overflaten.

Jeg lukker øynene og ser øynene dine. Det blå blikket som holder mitt og gjør meg maktesløs. Jeg ser de fyldige leppene dine forme ord som kryper rett inn i hjertet og gjemmer seg til stillheten stjeler de tilbake.

Jeg åpner øynene igjen og kjenner at rastløsheten river i meg, men jeg har likevel avlyst alle avtaler i kveld. Er ikke helt i form og vil egentlig bare være alene. Alene med tankene mine.

Jeg skyver dere alle i fra meg, tenker jeg. Like mye som han skyver meg vekk i fra seg, skyver jeg alle som nærmer seg, vekk. Jeg er ikke klar for noe. Jeg vil ikke – ikke så lenge jeg tenker på ham.

Tenker du på meg, spør jeg?
Jeg får ikke noe svar, bare stillhet.
Gjør du?
Fremdeles ikke noe svar, og jeg merker at håpet snart svinner hen og blir borte sammen med drømmene som har gitt meg varme om nettene.

Det er derfor jeg fryser, tenker jeg – det er derfor jeg fryser om nettene.

Frosten har tatt sin plass til våren kommer med sin varme, og våren, det er du…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende