Det er rødt og sort – det er rock`n roll.

Jeg sitter på Paragrafen. Stedet er lite og mørkt. På veggene henger det bilder i sort og hvitt, av vakre damer, som sikkert mange har hvilt sine alkoholblanke øyne på. Møblemanget er slitt og er merket av uttallige fester, begivenheter og fylleslag. Det er mye historie i disse veggene. Hadde de bare kunnet snakke, tenker jeg, og må smile litt bare ved tanken.

Jeg løfter blikket opp fra skriveboka som ligger på det slitte bordet. Rundt meg er det liv og leven – og latteren henger løst. Det er ingen som meg her, tenker jeg – og lar blikket sveipe rundt. Ingen sitter alene. Likevel føler jeg meg ikke utilpass. Jeg føler meg fri, og det er fint. Ingen plager meg. Ingen søker selskapet mitt. Jeg får være alene. Det kjennes godt.

Jeg tenker på deg. Ofte, når jeg sitter på steder som dette, fører tankene mine meg til deg. Jeg vet du har vært her. Mange ganger. Det er som om jeg kan føle nærværet ditt. Du er her. Du er nær.
Jeg kan tydelig se smilet ditt. For ikke å snakke om håret! Håret som alltid var i et eneste virvar. De vakre krøllene dine som levde sitt eget liv. Det rødlige som skapte så mye liv. I deg. Rundt deg.

Jeg smiler, når jeg tenker på deg – og på de mange samtalene vi hadde når vi delte sete på bussen, på vei til skolen. Husker du daten vår på Kroa? Vi delte en pizza og tok noen øl. Det ble latter og vennskap, ikke flørt og romantikk.

Det er mange år siden nå, likevel husker jeg deg som den du var da. Ikke som den du ble. Den du ble, kjente jeg ikke så godt. Likevel var du den samme gamle når vi møttes tilfeldig på gata, på konserter, på flyplasser. Du smilte og praten gikk alltid lett. Det var så mye å snakke om – og du var så stolt. Du hadde så mange tanker og drømmer.

Likevel så jeg skyggene.

Det gjorde meg trist. Du skulle jo være livet, gleden – en som fulgte drømmer, ikke den som søkte skyggelandet.

Du har fred rundt deg nå, der du sitter i hvit dress og spiller på rød gitar til englekoret som synger tekstene dine. Rockens englekor, tenker jeg og må smile av bildet jeg har skapt meg.

Du smiler tilbake. Jeg kan føle nærværet ditt.
Du er her. Du er nær.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende