Jeg er fullstendig forvirret. Som når sola skinner og det regner på samme tid. Som når månen lyser til tross for at det er dag og ikke natt.
Spørsmål og svar suser forbi, men jeg sliter med å fange opp de riktige. De som jeg kan stole på er de rette. Jeg er på jakt etter en fasit som kanskje ikke en gang eksisterer. Nå ser jeg bare røde streker. Feil på feil. Alt er egentlig feil.

Det er vanskelig å bli fortrolig med alt som har skjedd. Alt som ikke har skjedd. Alt som er sagt. Alt som ikke er sagt. Handlinger i glede og lykke. I sorg og smerte. I hat og i kjærlighet.

Kroppen kjennes merkelig lett. Som om noe tungt er borte. Merkbart. Sanselig. Som om vekten av følelser er dratt ut av kroppen min i takt med hvert et ord. Hver en handling. Egenskapen til å føle, er ikke lengre en del av meg.

Du er et skall fylt med tomhet og svever rundt i skyggelandet hvor håpet er i ferd med å dø. Hvor troen på deg selv og egen lykke er gjemt bak skyggens slør.

Jeg sukker og ønsker ikke dette. Ønsker ikke mørket. Jeg vil se lyset. Jeg vil føle. Flyte med vinden og ta i mot det andre ønsker å gi.
Glemme alt vondt og gå videre inn i livet med gode minner. Forlate en epoke og møte neste med blanke ark.

…men vil jeg noen gang kunne føle nok til og gi tilbake?

When things go wrong as they sometimes will,
When the road you’re trudging seems all uphill,
When the funds are low and the debts are high,
And you want to smile but you have to sigh,
When care is pressing you down a bit
Rest if you must, but don’t you quit.
Success is failure turned inside out,
The silver tint on the clouds of doubt,
And you can never tell how close you are,
It may be near when it seems afar.
So, stick to the fight when you’re hardest hit
It’s when things go wrong that you mustn’t quit.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende