Jeg ble sittende her en dag å skrive en liste over konserter jeg har vært på opp gjennom tidene. Det viste seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. For de av dere som kjenner meg litt, så vet dere at jeg er veldig interessert i musikk. Og liker man musikk, liker man også å oppleve musikken LIVE. Jeg har vært på mange konserter. De fleste husker jeg selvsagt. Noen opplevelser sitter klistret, mens andre er vage minner langt der bak.

Listen min ble lang – og det dukker stadig opp noen som må føres til, nettopp av nevnte årsak – de ligger langt bak i minneboka.

Etter å ha satt opp listen, i uvilkårlig rekkefølge, så strømmet det mange gode minner til. Jeg har opplevd mange store øyeblikk som publikum. Små, intime konserter med lite folk og arenakonserter med tusenvis av mennesker.

Så, mitt beste konsertminne, hva er det? Det er vanskelig. Veldig vanskelig å plukke ut èn av mange fantastiske opplevelser, så her kommer to. En overraskelse og en mer forventet!

Jeg er ingen stor Kent fan, men har platene og har hørt en del på musikken. De har noen sanger som fester seg og de fenger bra. Jeg hadde aldri trodd at en festivalkonsert med bandet Kent skulle bli en av mine beste konsertopplevelser. For et driv, for en energi – og publikum boblet nærmest over i ekstase. Ikke bare de som sto fremst, men samtlige 5000 som hadde møtt opp for å få med seg et av nordens største rockeband, hoppet opp og ned i takt med musikken. Jeg husker spesielt øyeblikket hvor jeg og søsteren min så på hverandre, og vi hadde begge det samme overraskende uttrykket i ansiktet. Var dette mulig?

Jeg smiler enda når jeg tenker på denne konserten, som for meg ble høydepunktet på Buktafestivalen i Tromsø i 2008 – og det til tross for at Madrugada også spilte på festivalen!

Men, tidligere samme år, på Norwegian Wood i Oslo, var Madrugada fantastiske.
Følelsesmessig, er det nok denne konserten som ble mitt beste minne med Madrugada. Robert døde i 2007, og usikkerheten rundt bandet, hva som skulle skje videre, var stor. De hadde gitt ut sin siste plate, og fansen ønsket så inderlig at de skulle legge ut på turné til tross for at bandet skulle oppløses. Da de kunngjorde en Europaturné med påfølgende Norgesturné, var lykken stor. De startet sin Norgesturné på Norwegian Wood, og der var selvfølgelig jeg. Fremst. Helt fremst.

Det var en helt fantastisk konsert som har brent seg fast i minnet. Og vil du ha en smakebit, så kan du klikke på youtube-videoen øverst på bloggen min. Her ser dere Madrugada fremføre Honey Bee sammen med Tiff Merritt. Ser du nøye etter så ser du kanskje Mad`s hengivenhet helt på slutten av låten. Et magisk øyeblikk! ;-)

Men nå vil jeg gjerne vite hva som er ditt beste konsertminne? Fortell gjerne historien bak – hva som gjorde dette til din beste opplevelse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende