Egentlig så er jeg ganske fornøyd med tingenes tilstand – men akkurat nå så er jeg sliten. Veldig, veldig sliten!
Sa jeg at jeg var sliten? :-)
Skuldrene er så langt oppe at det gjør vondt å presse de ned der de egentlig skal være – så derfor så holder jeg de der oppe , like ved ørene. Svelger et par paracett i håp om at smertene skal forsvinne og at musklene kan slappe av i noen timer. 

Jeg og kidsa har hanglet ganske lenge. Nå ligger minsten med høy feber. I starten av uka var det storebror. Så er det jeg da – som går her og hangler meg gjennom store deler av vinteren. Det er som man føler at man aldri kommer seg helt ajour og ovenpå. At man ligger noen skritt etter hele veien uansett hvor mye man kjemper. Nå ligger jeg ikke bare noen skritt etter – nå snakker vi meter på meter. Hodet verker, musklene i magen er ømme etter hostekulene og snørret renner. Delikat? Nei, ikke spesielt.

Egentlig så er jeg ganske fornøyd med tingenes tilstand. Jeg har fått lansert rockblogg.no - og det ligger mange spennende oppdrag og venter på meg den nærmeste tiden. Jeg har vært så heldig å få intervjue Vidar Vang som snart er paleaktuell. I neste uke har jeg en avtale med Oslobandet Howl, noe som jeg gleder meg veldig til. Jeg har også en avtale med bandet Wild Water i nær fremtid.  Jeg har begynt å knytte viktige kontakter både på facebook og twitter – så det blir en spennende tid fremover.

Men – for det er jo et men – jeg skulle jo så gjerne hatt det overskuddet jeg trenger til å ha en fulltidsjobb, være småbarnsmamma og nå også musikkskribent på fritiden. Det blir ikke mye tid til overs for å slappe av – og når jeg slapper av – eller later som om jeg slapper av, så sitter jeg med laptoppen på fanget og skriver dette, og når jeg er ferdig med dette, så kommer jeg til å fortsette å jobbe på rockblogg no. I løpet av kvelden skal jeg bli ferdig med den ultimate festivalguiden for 2010! Og den blir veldig bra – og en av de beste som finnes på nett. Litt ubeskjeden skal man da være :-)

Egentlig så er jeg ganske fornøyd med tingenes tilstand. Det er det jeg sier til meg selv. Og jeg tror på det. Nesten. Av og til kanskje? Egentlig så er jeg ikke så fornøyd. Jeg skulle gjerne ha hatt en armkrok her akkurat nå. En god, varm armkrok som jeg kunne ha krøllet meg inntil. Sett MGP – og ledd av det hele etterpå, mens vi diskuterte om vi var enige eller uenige om det var rette artist som vant.

Men jeg har ikke en armkrok.

Så her sitter jeg da. Later som om at ting er bra – med skuldrene opp til ørene og laptop på fanget.

Og sånn går no dagan….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende