- Blir du med hjem?
Spørsmålet kom ikke som noen bombe. Han hadde hintet hele kvelden. Hun hadde med vilje latt som om hun ikke skjønte hva det var han egentlig ville.
- Hvorfor?
Hun følte seg teit med det samme ordet var ute. Han fikk en betenkt rynke mellom brynene, før han gjenntok
-Hvorfor?
- Jeg må tidlig opp i morgen. Har planer, skjønner du.
En løgn. Hun var dårlig på å lyve og følte seg avslørt med det samme.
-Hva skal du?
Hun hadde ikke trodd at han kom til å spørre.
- Ehm, møte noen bare.
Det var fremdeles løgn. Hun så at han skjønte at hun løy.
- Så derfor kan jeg ikke i kveld.
Hun ville avslutte temaet. Snakke om noe annet.
- Hvem skal du møte?
- La det bare ligge. Det er ingen du kjenner uansett.
- Jeg tror du lyver.
- Greit. Så tro det. Samma faen.
Hun ble irritert. Kunne han ikke bare ha latt det ligge.
- Hvem er det da? Kan du ikke si det?
- Det er ingen. Jeg er bare ikke keen på å bli med deg hjem. Ok?
- Du lyver! Tror du ikke jeg er mann nok til å takle det? Si hvem det er!
Hun hadde lyst til å rope at hun syntes han var en idiot. Ei jævla kjerring! Dramaqueen! Men hun lot være. Det var virkelig ikke verdt å lage drama tilbake.
- Jeg drar hjem nå. Vi snakkes.
Hun orket ikke vente på at han skulle svare.
- Hei, vent da. Ikke gå!
Hun gikk ut døra. Den lukket seg bak henne.
10 sekunder etterpå hørte hun døra åpne seg igjen.
- Sorry! Kan du ikke bli med hjem, så glemmer vi denne episoden?

——-

Tips oss hvis dette innlegget er upassende